Tekster

Fornemmelser, 2023

Stemningen i kroppen når man tråkker i duggvått gress. Lukten i granskogen etter det har regna. Når tåken letter etter mørke netter. Når solen står opp. Svetten i nakken mot kveldsolen om sommeren. Leire som tyter mellom tærne. Gispet i magen når du letter fra skihoppet. Omfavnelsen av nysnøen når du lander igjen. Skrapingen av granbar over huden. Å hoppe ut i iskaldt vann en sommermorgen før du er helt våken. Stikkingen under føttene av kongler og barnåler. Det som både gjør vondt og godt på en gang. Når du mister noen du er glad i. Når et barn trekker sitt første åndedrag. Når din mor drar fra deg og du gjemmer deg under dyna. Når du ønsker å skrike, men det ikke kommer lyd. Når du endelig får det du har kjempet for hele livet. - 2023

Mot sommer, 2023

Mellom solen og de sorte silhuettene av greiner som vikler seg mot den blå gjennomsiktige atmosfæren, hviler vingene på vindene som virvler opp i horisonten. Klare blinkene dråper drypper fra takrenna og synker ned i nykokt gress. Jeg sitter ved frokostbordet og pappa kakker hodet av egget. Vi ser ut på den forvokste furua. Han sier den er for stor, jeg tenker den aldri blir stor nok. Når stanken av kumøkk sniker seg inn mellom dampen fra kaffen, er det tegnet på at sommeren er rett rundt hjørnet. Ansiktene våre vender seg mot lyset og lar strålene stryke over fjeset, som lager dansende farger av ferskener på innsiden av øyelokkene.

Løv, 2021

Bladene renner over fanget mitt og varmer som et teppe. De lukter sterkt av høst. Som om fargen stikker inn mellom neseborene, opp i panna og inn i hjernen, og minner meg om andre tider. Om høsten hjemme hos pappa. Og alle gangene vi lekte i bladene under det store lønnetreet. Hver høst får jeg trangen til å dra hjem og legge meg der. Rake meg en ekstra stor dynge og hoppe i den fra stigen. Lure pappa ut døra så han kan legge seg i haugen han og.